Vinteren da det var 32 varmegrader

N er det snart fire uker siden jeg og Eline satte vre bein p gambisk jord, for min del for frste gang! Siden har vi vrt i en boble av tid og sted. De to frste ukene var det ferie og ?avslapping?. N har vi begynt p hverdagen her i solsteiken og det gr som smurt. Vi har masse gjre, men uansett hvor mye vi prver planlegge p forhnd, gr ting aldri etter planen. Selv om jeg hadde mange forventninger og var forberedt ut i fra det Eline hadde fortalt, hadde jeg nok aldri virkelig tenkt over hva jeg gikk til.





Hele opplevelsen av komme hit var veldig surrealistisk og jeg bare fulgte med p notene. Med ingen anelse hvor jeg egentlig var fulgte jeg bare Eline. P flyplassen ble vi mtt av Faraba og Ebrima, som kjrte oss hjem til Bijilo. I det vi begynte finne oss til rette her begynte det g opp for meg hvor fantastisk dette er. f muligheten til bo to mneder i Gambia er noe en ikke kan la g i fra seg. se hvordan det gambiske hverdagslivet arter seg er virkelig noe for seg selv. Ettersom Eline kjenner en god del folk fikk jeg fra starten av ta del i hverdagen deres. Det er en fantastisk mulighet til, ikke bare se, men oppleve en annen kultur p. Jeg har vrt s heldig f bli kjent med s mange forskjellige mennesker og familier, alle i forskjellige situasjoner. Vi har vrt med p lage afrikansk mat og har lrt spise med hendene! Vi har ftt tatt del i en utrolig festlig festival, dog den mest uorganiserte jeg har sett. Selv om folk ikke har mye i form av penger og materielle goder, har de masser av energi og glede! Noe som vises tydelig gjennom musikk og dans. Kan ikke forst hvordan de klarer danse til disse rytmene, og ikke mist holde ut s lenge. Selv om det er mye trist se og tenke over, er det s utrolig mye glede. Vi har vrt en del p en plass som heter Jungle, et paradis i seg selv. Der har Eline mange venner og kjente spesielt trommegruppa Mama Limbo, som jeg ogs har blitt kjent med. De er ekstremt talent - og energifulle og de gir s mye til folk rundt seg. Trommespilling str p lista over ting som m lres fr hjemreise!






N etter fire uker i varmen fler jeg meg litt sikrere p systemet her. Bittelitt mindre toubab! Taxistrekningene for litt over ei krone har Eline klart lre meg n, s jeg ikke skal bli lurt til ta en towntrip ? som blir mye dyrere og det er jo for turister, ikke oss vel! Vi er blitt klppere i handle inn til ukas middager p Serkunda market! En eneste stor kaotisk labyrint av et marked, men vi har vr faste rute; kylling ? krydder ? grnnsaker ? ut! Vi lar oss ikke bli lurt av diverse baobab-kremer og oljer, og andre salgstriks(bortsett fra treapene jeg har kjpt da). Vi har meldt oss inn p treningssenteret og prver vre der fire ganger i uka. Vi har til og med vrt hos skredderen opp til flere ganger og n er vi en god del heerlige plagg rikere. Hverdagene fylles alts opp av diverse gjreml og det meste tar p tiden, men likevel har vrt flinke og har kommet i gang med lesingen. Fr vi dro var vi klare p at for at dette skulle fungere, mtte vi klare strukturere hverdagen og vre flinke til lese. Det at vi er to tror jeg hjelper veldig mye. Vi presser hverandre og er innstilte p gjre en innsats hver uke for n mlene. Den ene vil helst ikke ligge bak den andre i lesingen "Hr p litt musikk du n, bli s stressa av at du leser hele tiden!". Samarbeidet oss i mellom synes jeg fungerer utrolig godt! Vi ble jo p en mte ordentlig kjent etter at vi kom hit. Jeg er utrolig glad for at vi begge tok sjansen p gjre dette, for det har fungert utrolig bra. Vi er enige om det aller meste, og den strste krangelen vi har hatt har vrt om p hvilken side av knekkebrdet plegget skal ligge(den krangelen ligger forresten fremdeles og ulmer)! Bare det at vi kan snakke om alle de tingene som frustrerer oss, er veldig godt. Uansett, vi har det utrolig bra og nyter hvert minutt! Selv om jeg frykter at vi kommer hjem med en utrolig stakkarslig form for humor, s klarer vi oss veldig bra!










Men da skal jeg runde av og g legge meg, frste natt alene i Bijilo! Eline har dratt ut til Jungle i kveld for mte folkene der og jeg drar dit i morgen. Ja, dette er alts Ingeborg som skriver, da de fleste sikkert skjnte at Eline ikke snakker om seg selv i tredjeperson. Takk for meg, over og ut! :-)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Eline den fine

Eline den fine

22, Tnsberg

Tidligere var dette en typisk "min-hverdag-blogg". I dag er det blitt en blogg der jeg deler mine tanker fr, under og etter min reise til Gambia der jeg forhpentligvis vil ke noen menneskers livskvalitet.

Kategorier

Arkiv

hits Blogglisten