Vinteren da det var 32 varmegrader

Nå er det snart fire uker siden jeg og Eline satte våre bein på gambisk jord, for min del for første gang! Siden har vi vært i en boble av tid og sted. De to første ukene var det ferie og ?avslapping?. Nå har vi begynt på hverdagen her i solsteiken og det går som smurt. Vi har masse å gjøre, men uansett hvor mye vi prøver å planlegge på forhånd, går ting aldri etter planen. Selv om jeg hadde mange forventninger og var forberedt ut i fra det Eline hadde fortalt, hadde jeg nok aldri virkelig tenkt over hva jeg gikk til.





 

Hele opplevelsen av å komme hit var veldig surrealistisk og jeg bare fulgte med på notene. Med ingen anelse hvor jeg egentlig var fulgte jeg bare Eline. På flyplassen ble vi møtt av Faraba og Ebrima, som kjørte oss hjem til Bijilo. I det vi begynte å finne oss til rette her begynte det å gå opp for meg hvor fantastisk dette er. Å få muligheten til å bo to måneder i Gambia er noe en ikke kan la gå i fra seg. Å se hvordan det gambiske hverdagslivet arter seg er virkelig noe for seg selv. Ettersom Eline kjenner en god del folk fikk jeg fra starten av ta del i hverdagen deres. Det er en fantastisk mulighet til, ikke bare å se, men å oppleve en annen kultur på. Jeg har vært så heldig å få bli kjent med så mange forskjellige mennesker og familier, alle i forskjellige situasjoner. Vi har vært med på å lage afrikansk mat og har lært å spise med hendene! Vi har fått tatt del i en utrolig festlig festival, dog den mest uorganiserte jeg har sett. Selv om folk ikke har mye i form av penger og materielle goder, har de masser av energi og glede! Noe som vises tydelig gjennom musikk og dans. Kan ikke forstå hvordan de klarer å danse til disse rytmene, og ikke mist å holde ut så lenge. Selv om det er mye trist å se og å tenke over, er det så utrolig mye glede. Vi har vært en del på en plass som heter Jungle, et paradis i seg selv. Der har Eline mange venner og kjente spesielt trommegruppa Mama Limbo, som jeg også har blitt kjent med. De er ekstremt talent - og energifulle og de gir så mye til folk rundt seg. Trommespilling står på lista over ting som må læres før hjemreise!

 






 

Nå etter fire uker i varmen føler jeg meg litt sikrere på systemet her. Bittelitt mindre toubab! Taxistrekningene for litt over ei krone har Eline klart å lære meg nå, så jeg ikke skal bli lurt til å ta en towntrip ? som blir mye dyrere og det er jo for turister, ikke oss vel! Vi er blitt kløppere i å handle inn til ukas middager på Serkunda market! En eneste stor kaotisk labyrint av et marked, men vi har vår faste rute; kylling ? krydder ? grønnsaker ? ut! Vi lar oss ikke bli lurt av diverse baobab-kremer og oljer, og andre salgstriks(bortsett fra treapene jeg har kjøpt da). Vi har meldt oss inn på treningssenteret og prøver å være der fire ganger i uka. Vi har til og med vært hos skredderen opp til flere ganger og nå er vi en god del heerlige plagg rikere. Hverdagene fylles altså opp av diverse gjøremål og det meste tar på tiden, men likevel har vært flinke og har kommet i gang med lesingen. Før vi dro var vi klare på at for at dette skulle fungere, måtte vi klare å strukturere hverdagen og å være flinke til å lese. Det at vi er to tror jeg hjelper veldig mye. Vi presser hverandre og er innstilte på å gjøre en innsats hver uke for å nå målene. Den ene vil helst ikke ligge bak den andre i lesingen "Hør på litt musikk du nå, bli så stressa av at du leser hele tiden!". Samarbeidet oss i mellom synes jeg fungerer utrolig godt! Vi ble jo på en måte ordentlig kjent etter at vi kom hit. Jeg er utrolig glad for at vi begge tok sjansen på å gjøre dette, for det har fungert utrolig bra. Vi er enige om det aller meste, og den største krangelen vi har hatt har vært om på hvilken side av knekkebrødet pålegget skal ligge(den krangelen ligger forresten fremdeles og ulmer)! Bare det at vi kan snakke om alle de tingene som frustrerer oss, er veldig godt. Uansett, vi har det utrolig bra og nyter hvert minutt! Selv om jeg frykter at vi kommer hjem med en utrolig stakkarslig form for humor, så klarer vi oss veldig bra!






 



 

Men da skal jeg runde av og gå å legge meg, første natt alene i Bijilo! Eline har dratt ut til Jungle i kveld for å møte folkene der og jeg drar dit i morgen. Ja, dette er altså Ingeborg som skriver, da de fleste sikkert skjønte at Eline ikke snakker om seg selv i tredjeperson. Takk for meg, over og ut! :-)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Eline den fine

Eline den fine

22, Tønsberg

Tidligere var dette en typisk "min-hverdag-blogg". I dag er det blitt en blogg der jeg deler mine tanker før, under og etter min reise til Gambia der jeg forhåpentligvis vil øke noen menneskers livskvalitet.

Kategorier

Arkiv

hits Blogglisten