Om dyrene i Afrika...

...og alt de har å gjøre. Eller, rettere sagt: Dette er et innlegg om dyrene i Bijilo og alt de har å gjøre! Gambia er ikke det typiske landet du reiser til for å oppleve et rikt dyreliv. Jo da, du har krokodiller og aper, men det "afrikanske dyrelivet" med løver, antiloper, giraffer og neshorn må du reise andre steder etter. Allikevel er det stadig nye arter å oppdage i og rundt leiligheten jeg bor i, og jeg tenkte herved å fortelle litt om disse. La oss starte utendørs.

Utendørs

Firfirsler


Disse karene er overalt, hele tiden. Alle er grå, med gult hode. De er utrolig raske og jeg har faktisk sett flere hoppe over en større distanse, den største rundt 40(!) cm. fra muren og til nabotreet. De er meget raske og bråker når de løper i tørt gress (jeg vet ikke hvor mange ganger hjertet mitt har stoppet når jeg går i mørket og plutselig hører det romsterer like ved føttene mine...). Men står du stille og observerer, er de ganske morsomme; de er nemlig veldig glad i å trene. Ikke spør meg hvorfor, men de hever og senker forbeina på en måte som er mistenkelig likt push-ups!

Frosker


Selv om det absolutt ikke er regntid enda, er nettene og kveldene relativt fuktige pga. høy temperaturforskjell (tror jeg..?). Dette fører til at etter mørkets frembrudd er det så å si umulig å gå fra inngangsdøren min og til porten uten å tråkke på en frosk. Dette er nå løst ved sakte skritt og lommelykt.. Vi har også hatt et par hendelser med frosk i skoene til både Max og Martin. Veldig festlig for meg - ikke så festlig for gutta (eller frosken, for den saks skyld). Tror på det meste jeg kunne telle 16 frosk, fra mitt ståsted på trappa i skumringen.

Kolibrier



Noen av mine favorittfugler! Det er en stor busk med flotte rosa blomster inne i compound'en som alltid er full av grønne, røde og skinnende blå kolibrier. Det er så herlig å sitte ute med morgenkaffen og bare kikke på de kvikke, fargesprakende minifuglene!

Gribb



Disse bor det et par av i det ene palmetreet i compounden. Tidligere syns jeg de var skikkelig skumle (mye grunnet deres likhet til kalkuner, som er min største frykt her i livet...). Men med tanke på hvor viktige åtseldyr faktisk er for naturen, har jeg roet meg. Jeg digger også følelsen de gir meg av å være midt i "Løvenes konge". Hurra!

 Det var vel de interessante artene du finner i "hagen" min. Jeg vil nå fortelle litt om de dyrene som strengt tatt hører til utendørs, men som allikevel prøver/klarer å snike seg inn i leiligheten...

Inntrengere

Mini og Boxer



De to søteste vakthundene som finnes! Selv om de ga meg alt som fantes av lopper de første dagene, er det umulig å ikke kose med disse to hjerteknuserne. Men når du først har gjort det en gang, blir du aldri kvitt dem.. Utsultet på kos som de er (og med total mangel på noen som helst form for trening/opplæring), kaster de seg over meg så fort jeg setter foten utenfor døren eller innenfor porten. Sitt, bli, og ut!, er ukjente begreper for disse, og glemmer jeg å lukke døren har de fort sneket seg inn på jakt etter mat eller en myk seng...

Mygg



Heldigvis ikke så mange av disse - det er fremdeles for tidlig i sesongen. Men det er nok til at jeg har hatt en del søvnløse netter - enten fordi jeg klør meg halvt i hjel, eller fordi jeg hører den forferdelig irriterende lyden av en mygg i rommet, men ikke klarer å få tak i den... Det er klart det finnes tiltak som å sove under myggnett og å smøre seg med mygg-stick, meeen... Jeg har forsøkt nettet, og det føles klaustrofobisk. Og problemet med mygg-kremene er at de lukter så forferdelig at ingen orker å være i nærheten av meg (dette var tilfelle da jeg jobbet her sist, og i mine øyne grunnen til at jeg fikk malaria). Heldigvis er ikke malariasesongen før regntiden, så regner med jeg skal klare meg :)

Termitter



Jeg skjønner hvorfor folk bygger husene sine av mur!!! Får du disse inn i treverket, blir du aldri kvitt dem... Bare se hva de gjorde med den flotte bollen Ingeborg kjøpte! De har også en tendens til å finne veien opp i frokostblandingen, til tross for to poser utenpå hverandre. For 2 måneder siden hadde jeg sikkert kastet opp ved synet av termitter svømmende i yoghurten, men det er rart hva Afrika gjør med deg. Nå trekker jeg heller på skuldrene og tenker "ekstra proteiner"... Neida. Joda.

Zazu



Dette MÅ jo være fuglen fra løvenes konge?! Like irriterende er han i allefall for meg, som Zazu er for Simba. Han har nemlig en fetish for å sitte i vinduskarmen og enten rive i stykker insektnettingen, eller rett og slett å holde trommekonsert på ruta... Whyyy? Utrolig masete lyd å våkne opp til! Men som med gribbene; jeg liker følelsen han gir meg av å være midt i Løvenes konge!

Edderkopper



Disse er aldri velkomne, og aldri noe jeg kommer til å vende meg til. Kan bare komme på èn verre ting innendørs (som jeg kommer tilbake til...). Selv om alle har forsikret meg om at de ikke er giftige, er de så vanvittig ekle og raske og... Ja. No friend of mine! Størrelsesmessige får de også vanlige norske kjeller-edderkopper (som kan være fryktinngytende store) til å blekne... Brr!

Kakerlakker



Den verste av de verste! Jeg får brekninger bare ved tanken. Heldigvis har jeg kun observert to i Bijilo i løpet av mine 3 måneder her. Den første under senga mi rundt kl. 2 om natten. Det endte med et voldsomt gassangrep fra min side, etterfulgt av en halvtimes tid der jeg satt på en stol i stua og vugget frem og tilbake i angst, mens jeg ventet på at det skulle bli mulig å puste igjen i soverommet. Siden har jeg ikke sett den. Hendelse nr. 2 fant sted i leiligheten til Max og Ingeborg. Både Max, Martin og jeg holdt på å brekke oss mens vi jaktet på den rundt i stua. Det endte med at Martin moste den mot dørkarmen med 4 smell i døra - trodde vi... Det viste seg at dette ikke førte til større skade, og Max måtte ty til 10 velrettede slag med en ølflaske før den endelig takket for seg. Virkelig?! Det skal da ikke være mulig å overleve så mye?! De freaker meg totalt ut, og begge nevnte hendelser har ført til en storrengjøring av de sjeldne, samt en gjennomgang av all mat for å pakke unna mest mulig i poser og kjøleskap. Uggh!

Til slutt må vi ikke glemme en art som riktignok hører hjemme ute, men som er hjertelig velkommen inn i leiligheten.

Kjæledyr

Gekko



De ser kanskje ekle ut med sine hvite rare kropper, og kulerunde svarte øyne, men disse karene er virkelig blitt mine beste venner (bortsett fra den gangen en av de falt ned i oppvaskkummen og deretter oppførte seg veldig rart og skvatt rundt på kjøkkenet, og freaket totalt ut Max, Ingeborg og meg...). De spiser nemlig alt som finnes av uvelkomne insekter! Så dette har blitt å regne som kjæledyrene mine, som tar seg av både edderkopper, termitter - og kakerlakker (etter at jeg har tatt livet av de, riktig nok). Så vidt jeg vet har jeg 3 stykker boende hos meg. GekkoBob bor bak krydderboksen på kjøkkenhylla, mens GekkoLars og GekkoLaila har sitt tilholdssted bak klesskapet på soverommet. Velkommen skal dere være!

-Eline

Sårt nødvendig oppdatering!

Bloggdronningen - det er meg... Jeg vet jeg har vært utrolig dårlig på oppdateringer i det siste, men det er så mye som har skjedd! Etter at Max kom, flyttet han og Ingeborg inn i naboleiligheten, og plutselig bodde jeg alene (sett bort fra Nina da, så klart! Og Bob, Laila og Lars. Men de tre sistnevnte kommer jeg tilbake til i et senere innlegg). Det var i grunn ganske deilig å plutselig være helt alene etter at Ingeborg og jeg hadde bodd oppå hverandre i to måneder, men også litt merkelig. Jeg husker at jeg regnet det som en gradvis avvending før hun skulle dra helt. Snufs!



Vi hadde 2 1/2 uker med sol, mye god mat, markedsbesøk, hyppige turer til Sanyang, volleyball på stranda og diverse byturer. Bursdagen min fikk vi også feiret - til gangs. Mer utdypende kommer i et eget innlegg, så jeg nøyer meg nå med stikkord som grillfest, trommespilling, vafler, flammesluker, gode venner - og kankuran! Jeg kommer aldri til å glemme den dagen!



Like før påske, mens alle enda var samlet, fikk vi nytt besøk. Fetter Martin hadde bestemt seg for å tilbringe ferien i sola. Noe så trivelig! Han ble kastet rett ut i den gambiske hverdagen da vi alle fire dro på roadtrip med Faraba til North Bank. Dvs. vi tok båt fra Banjul til Barra, og den nordlige delen av Gambia, hvor jeg aldri hadde vært før. Utrolig morsom dag! Palmesøndagen var Ingeborgs avreisedag, og hennes "siste ønske" var å få spise Haddys benachin i Bakoteh, så da tok Martin og jeg turen til markedet i Serekunda før vi hjalp Haddy med matlagingen. Jeg lyver dersom jeg påstår at det ikke var tårer tilstede på flyplassen... Dagen etter var det den obligatoriske turistrunden med Martin; først til krokodilleparken hvor Martin fikk kjøpt et krokodilleegg! Det var egentlig ikke lov å selge, men utrolig hva man får til her i landet...



Derfra dro vi for å møte Max i apeparken, denne gangen utrustet med mange flere nøtter. Og her fikk vi oss alle (i det minste meg og Max) en god latter; først kom det en grådig ape og stjal hele posen med peanøtter fra Martin. Deretter var det en annen som hoppet opp på skulderen hans og - tro det eller ei - tisset nedover ryggen hans. Det var hysterisk festlig!!! Max var akkurat på vei til å ta et bilde, så vi har faktisk et blinkskudd caught in the moment.



Tirsdagen var det Max sin tur til å reise. Hans siste ønske var en avskjedsøl på flyplassen, noe vi gikk ganske lett med på. Så var det plutselig bare Martin og jeg igjen. Vi tilbrakte den påfølgende uka med en overnatting i Sanyang, trommespilling, masse god mat, trening og uteliv. Langfredag bør nevnes med litt flere ord. Etter frokost (som dog var kl. 15) bestemte vi oss nemlig for å ta en bar-til-bar-runde langs stranden. Vi brukte 5 timer på å gå fra Senegambia til Bungalow Beach, og var innom samtlige beachbarer på veien. Det var en så utrolig morsom tur!!! Mye latter, spontan trommespilling, god øl, og et par overraskelser, kan vel beskrive denne dagen.

 

Andre påskedag var Martins avreisedag og nå er jeg plutselig alene i Bijilo. Men det passer meg egentlig utmerket! Jeg føler at tiden har gått vanvittig fort helt siden Ingeborg og jeg kom hit 19. Januar, og jeg håper virkelig at ting roer seg litt mer nå de siste 6 ukene. Jeg trenger rett og slett å ta meg tid til å kjede meg litt, tror jeg! Ellers har jeg vært masse sammen med Haddy, søsteren til Aida som jeg traff sist jeg var her. Hun er også fra Norge og vi reiser hjem rundt samme tid. Det har også vært litt dramatikk den siste uka; først fikk jeg vite at en av mine nærmeste venner her var utsatt for en stor trafikkulykke. En trailer kom over i hans veibane og bilen hans havnet faktisk under midtseksjonen av traileren så hele taket ble presset ned over han. Deretter kom en annen lastebil og kjørte inn i siden av bilen hans. Sjåførene løp fra åstedet... Til alt hell er han utrolig nok helt skadefri, men sjokket sitter igjen. Så gikk det ikke mer enn noen dager før en annen god venn fortalte at det hadde vært en massiv brann i industrilokalene hans. Det tok 12 brannbiler 4 timer å slukke brannen, og tapet foreløpig er estimert til rundt en halv million dollar... Utrolig!

Ellers går hverdagene stort sett med til trening, matlaging og et iherdig forsøk på å innhente alt skolearbeidet jeg har forsømt mens jeg har hatt besøk... Det er en stund siden forrige stranddag, men etter at både Max og Martin klarte å ta meg igjen på brunfargen mens de var her, er jeg klar for å sette inn et ekstra gir så fort semesteroppgaven er i boks!!!

En siste ting før jeg gir meg; Ingeborg og jeg hadde tenkt til å overlevere pengene vi har samlet inn til Sanyang før hun dro, men vi kom ikke helt i mål med så mye vi ønsket å oppnå. Jeg skal skrive et mer utfyllende innlegg både om skolen og helseklinikken, om hva som trengs, hvor mye det koster osv, senere. Men jeg vil bare igjen oppfordre folk til å bidra! 100 norske kroner kan gjøre en stor forskjell her, og vi vil virkelig gi noe tilbake til denne fantastiske landsbyen!


Ingabrik! Jeg savner deg! -Elbert

-Eline

Livet som turist i Gambia

Kjæresten til Ingeborg, Max, var spontan og gæren og kom forrige tirsdag for å tilbringe de tre siste ukene til Ingeborg her med oss. Det har kun vært fryd og gammen, med et snev av språklig forvirring som toppen av kransekaka. (Max er nemlig tysk, men han og Ingeborg kommuniserer på fransk. Dette iblandet norsk, engelsk, wolof og mandinka er ikke alltid like forståelig.) Uansett, vi har brukt to dager på å besøke diverse turistplasser. På torsdag var Bax og jeg turistguider, først til Bakau Crocodile Pool. Der kikket vi først i "museet". Tidligere har jeg omtrent bare gått rett igjennom for å komme til krokodillene, men denne gangen brukte vi litt lenger tid og det viste seg å være ganske interessant. Det var utstilt diverse girigiri-symboler (tradisjonell magi) med små skilt som informerte om bruken. Blant annet var det en tørket bjørnelabb med et rødt silkebånd rundt. Hvis du plasserer labben i fotsporet til en "fiende", vil personen dø innen kort tid. Det sto også at dette redskapet var forbundet med svært farlige onde ånder, og kun kunne benyttes av høyt respekterte og gamle personer i samfunnet. Så var det utstilt mange "juju-er". Dette er lykkeamuletter til ulike foremål. For eksempel vil en juju med 3 biter av hvitt geiteskinn beskytte en nyfødt mot sykdommer, mens tilsvarende med svart geiteskinn beskytter mor og barn under graviditeten. Veldig mange går med slike amuletter knyttet rundt livet. Det sto også litt informasjon om selve krokodilledammen. Dette er regnet som et hellig sted, og tidligere var det vanlig at gravide kvinner badet i dammen for å velsigne barnet. Kjempefornuftig med tanke på de over 100 krokodillene som bor der... Ved dammen ble vi møtt av krokodillen Charlie og klappet litt på han, før vi kikket på noen nyfødte småkroks.







På vei opp til hovedveien ble vi stoppet av noen gutter som gjenkjente Bax fra en trommesession. Så plutselig satt vi alle sammen og "jamma" i et lite skur langs veien. DET var moro! Derfra gikk turen til apeparken i Bijilo. Der er det nå lagt ned forbud mot å mate apene, men ville og gale som vi er, smuglet vi inn en pose peanøtter. Selv om jeg har vært der mange ganger, blir jeg aldri lei av å se hvor menneskelig de apene tar i mot, skreller og spiser nøttene. De åpner hånden din, finger for finger, forsyner seg av nøttene, og skreller de forsiktig. Men de er også ganske grådige, og griper fast i klærne dine. Og om du reiser deg opp og løfter posen med nøtter for å holde de unna - da er faren stor for at en diger kar svinger seg fra en gren og opp på skulderen din...





Fredag morgen dro vi ut til Sanyang og tilbrakte dagen i sooola på Jungle. Søsteren til Faraba lagde domoda til middag - min favorittrett! Vi ble over natten, og seeent på kvelden koste vi oss med trommeopplæring og øvde oss på firedancing. Moro! Lørdag var atter en turistdag. Bax, Max, Ingeborg og jeg kjørte med Faraba til Kartong, som er det sørligste punktet i Gambia på grensen til Senegal. Der ble vi rodd over som de illegale grensekrysserne vi er. Kartong er et veldig fint område, og selve grensen er elva. Det er også utrolig mange krabber på begge sider, som ikke likner noe jeg har sett før. De har èn liten klo, som er veldig bevegelig og brukes til å spise og grave med, og èn gigantisk klo som brukes som våpen. Veldig spesielt.






Alle de illegale innvandrerne :)



Er den ikke sykt rar?!

Fra Kartong dro vi til en reptilfarm. Den drives av en fransk biolog som har som mål å lære opp gambiere om de ulike slangene i landet. Flere av disse er nemlig utrydningstruet. Det finnes kun to giftige slanger her, men som regel ser ikke folk forskjell på noen av artene, og dreper alle de kommer over. Det var også ulike typer skilpadder, kameleoner, og et par elvekrokodiller. Alle dyrene kommer inn fordi folk har fanget de, eller de er skadet, så de blir på farmen til de er sterke nok til å bli satt ut langt ute i bushen. Vi ble også invitert med oppover elva en natt, for å fange krokodiller. DET frister!!!


Sura!








En skink! Antakelig det rareste dyret jeg har sett. En mini-slange med bein?

Den kan også stupe ned i sanden og bevege seg som om det var vann.

Siste stopp på turist-turen var Footsteps Ecolodge. Der tilbrakte mamma, Georg og jeg en natt da de var på besøk i 2011, og det var veldig hyggelig å komme tilbake. Denne økologiske lodgen ligger midt i ingenmannsland og er som en oase. All elektrisitet kommer fra solceller, de har en vanvittig grønnsakshage, og alt av fisk og kjøtt man bestiller kommer fra den nærmeste landsbyen. NYDELIG mat, med andre ord! Tror vi var klare for å sovne der vi satt, med vinden i palmene og fuglekvitter som de eneste lydene man kunne høre. Sukk!

Vi har det altså veldig, veldig bra! Nesten like bra som favoritten vår fra reptilfarmen:


Søøøøøøøøt!

Fiskemarkedet i Tanji og BBQ i Sanyang

Herlige herlige dag! Haddy, Astou, Basiru, Ebou og Ser, samt Fatou, Samba og Yara, og Faraba, Ousman, Kebba, Mette, Ingeborg og jeg, hadde en strålende dag i Sanyang på søndag. Første stopp var fiskelandsbyen Tanji der vi dro til markedet for å kjøpe fisk til grillen. Det var morsomt å se alle de europeiske fryseboksene som står spredd rundt på stranda. De fylles hver dag med isbiter slik at det er klart til fiskebåtene, pirogue'ne, kommer til land. Etter mye om og men, pruting og svetting, fikk vi endelig med oss en GIGANTISK baracuda og noen andre fisk, som ble filetert for oss før vi satte oss i bilen igjen. Neste stopp var restauranten til Faraba i Sanyang, der vi hentet salater og sauser som søsteren hans hadde forberedt til oss. Der ble vi også litt lenger enn planlagt da eksospotta på bilen hadde løsnet på veien ut... "Only ten minutes, I fix". Yeah right.







Vel ute på stranda fikk vi instalert oss i sola, med bord til å forberede maten på, og griller som ble fyrt opp. Ungene flyttet ut i sjøen, mens Ingeborg og jeg gjorde et heller mislykket forsøk på å lese litt. Mette, Fatou og Haddy forberedte fisken med krydder, olje og sitron, i folie. Og Samba og Faraba fungerte som grillmestere. Da maten var klar var det høy trivselsfaktor i leiren. Noe så nydelig! Dette må gjentas :)




Kvelden ble avsluttet med et ellevilt trommeshow der Bra skremte livet av Ser og de andre gutta da han danset med brennende fakler og stakk de ned i buksa. Haha :)

-Eline

Skreddersydd

Ååååhurra! Fikk telefon fra skredderen om at alle kjoler var klare til å hentes, så i dag har vi tilbrakt et par timer i Bakau hos Ndaw for finjusteringer før vi dro hjem for en aldri så liten photoshoot. Jeg er så utrolig glad for at Fatou tok meg med til denne karen for to år siden! Ingeborg og jeg blir nok pent nødt til å dra ut mest mulig fremover, slik at vi får tatt i bruk alle herlighetene.. :)










-Eline

Vi har fått besøk!!

Hurra! På tirsdag kom Mette og Kebba endelig til Gambia og Bijilo. Det var stor stas - særlig da de dro frem seigmenn, norsk sjokolade, mer antibac, intravenøsposer, pensumbøker - og toro fiskesuppeposer. Savn! En annen ting Mette hadde med seg var 5 stk. rabiesvaksiner. Airborn on ice. Hjelpes for et styr med dette kattebittet... Ingeborg og jeg tilbrakte hele forrige lørdag med å reise mellom 3 ulike privatsykehus for å prøve å spore opp vaksinene - men ingen hadde noe tilgjengelig. Hvordan er det mulig?! Dermed måtte alle hjul settes i sving i Norge, og med en stor innsats fra mamma, Georg, folkehelseinstituttet og Mette fikk jeg endelig de rette sprøytene. Mette stakkars måtte bytte isbiter rundt pakningene hver andre time gjennom en 25-timers reise.. Flott. Men nå ligger fire av dosene trygt i kjøleskapet her, mens den siste ble satt så fort koffertene var stuet inn i leiligheten. Neste injeksjon er i morgen, så følger en på tirsdag, en uke senere, og deretter to uker etter det igjen.







Alt er fremdeles tipp-topp. Vi har vært flinke og kommet godt inn i hverdagsrutiner når det gjelder matlaging og trening, men lesinga kunne vi nok vært bedre på.. Det å lese på stranda viser seg å være ganske lite effektivt. Men vi skal nok komme gjennom alt på et vis. Nå har vi også fått oppgavetekst til den første semesteroppgaven, så det legger jo mer press på oss. Vi har også vært en tur i Banjul, hovedstaden. Første stopp var Royal Victoria Hospital, der jeg jobbet på diabetesavdelingen sist. Det var blandede følelser å komme tilbake. Ting er mye de samme som sist - kriseforhold. Så jeg kjenner i grunn at jeg er veldig fornøyd med beslutningen om å ikke arbeide der, men heller få videresendt nr. til nyoppdagede diabetespasienter slik at jeg kan reise hjem til pasientene og lære de om sykdommen, samt veilede i forhold til kosthold og livsstil. Det blir spennende! Fra sykehuset gikk turen til markedet. Det viste seg å være feil dag å dra dit på... Kokvarmt! Men Vi rakk da litt shopping før vi reiste hjem; en kjole og et (muligens to) par sko hver var et must!





Så må jeg også skrive noen ord om mandagen. Det var nemlig Independence day, datoen da Gambia ble frigitt fra britisk koloniherredømme. Det var selvsagt en stor begivenhet her, men for oss var det en enda viktigere begivenhet; Haddys 26-års dag. Så om morgenen dro Haddy, Ingeborg og jeg til Serrekunda marked og kjøpte alle ingredienser til grillfest på stranda. Deretter dro Haddy hjem til seg for å forberede kylling og saus mens Ingeborg og jeg tok en runde for å kjøpe inn drikke, andre småting, samt en stor sjokoladekake. Tilbake i Bijilo sløyet jeg fisk og tilberedte med krydder i folie, mens Ingeborg lagde hvitløkspotetmos. På ettermiddagen kom alle ungene fra Bakoteh; Ser, Ebou, Basiru, Astou og Haddy, samt Abou. Vi gikk ned på stranda i Bijilo og fyrte opp en liten kulegrill. Så ble det fotball og volleyball på stranda mens deilig fisk og kylling ble ferdig på grillen. Herlighet for en deilig dag! Da det ble mørkt tuslet vi opp til leiligheten vår der vi overrasket Haddy med kake og bursdagssang. Det var en kjempetrivelig bursdagsfeiring, og en perfekt måte å tilbringe independence day på!













Nå blir det et par "kjedelige" dager på oss med et tonn klær som må vaskes (det tar så syykt lang tid å vaske alt for hånd!!!), maaaasse pensum som må leses, semesteroppgave som må påbegynnes osv. Men søndag gleder vi oss til! Da skal alle fra Bakoteh, Fatou og Samba, Mette og Kebba, og vi, ut til Sanyang og grille på stranda før det er tromme- og flammedanseshow på kvelden. Topp!

God helg!

-Eline

 

Drama i hverdagen!

Joa.. Litt dramatikk i hverdagen må til! Det har seg nemlig slik at jeg (Eline) klarte å bli maltraktert av en aggressiv katt torsdag morgen... (Det er ikke helt sant. Jeg matet den med frokostrester, og fulgte ikke med da siste bit var borte, noe som førte til at fingeren min ble offer for en sulten pus...) Anyway. Resultatet var at katten gjennomførte et tappert forsøk på å bite meg gjennom fingeren. Blodspruten var ganske heftig. Jeg var relativt fascinert (sett bort fra at det kjentes som om fingeren hadde blitt klemt i en bildør). Vet ikke om Bakary var like imponert da han først påpekte med store øyne at jeg hadde blodsprut i halve ansiktet, før han kunne konstantere at dette også gjaldt frokosten hans.. Flott.

Uansett, jeg anså det hele som relativt ufarlig, særlig med tanke på at det blødde fint og - i mine øyne - så godt som renset seg selv. Det eneste som slo meg var at det kunne være greit å sjekke når jeg tok siste stivkrampe-vaksine. Etter en telefon hjem var alt tipp-topp og harmonien gjenopprettet. Helt til kontrabeskjeden kom. Fra en norsk infeksjonslege via en pågrensentilhysterisk mor... Katter inneholder visstnok 100 ganger mer dritt enn hunder. Visste du det? Så plutselig var det nødvendig med både tetanus-vaksine (mot stivkrampe) samt amoxicillin (penicillin) mot andre ulumskheter.

Heldigvis er ikke folk her glad i for mye ekstra arbeid og vanskeligheter. Så da Ingeborg og jeg kom til Lamtoro privatklinikk senere på dagen, gikk alt som smurt. Jeg forklarte til en sykepleier at jeg var bitt av en katt og at "my mom told me to get the tetanus vaccine and some amoxicillin". Dette ble tolket som at "ok, so your mom prescribed this? No problem." og plutselig hadde jeg en punktert overarm og en liten pose med tabletter.

En treningsøkt og litt pilleknasking senere kunne Ingeborg og jeg endelig le av alt styret - før jeg IGJEN ble gjort oppmerksom på hvilke o-store-farer kattebitt kan føre med seg. Rabies. Jeg siterer wikipedia: "Hvis ikke viruset straks vaskes ut av såret og behandling settes i gang, vil det formere seg og følge nervebanene til hjernen og ryggmargen og føre til hjernehinnebetennelse (meningtitt) eller hjernebetennelse. Et symptom er overfølsomhet og frykt for vann. Sykdommen begynner med smerter eller ubehag  rundt stikkstedet, feber, hodepine og sykdomsfølelse. Deretter følger uro og angstanfall, krampeanfall og ofte perioder med voldsom (aggressiv) oppførsel. Mellom anfallene er pasienten klar og orientert. Hvis pasienten ikke dør under krampeanfallene, utvikles etter hvert koma og lammelser. Sykdommen varer sjelden mer enn 4-5 dager og er alltid dødelig uten behandling."

Say whaaat! Angst! Nå skjønner jeg plutselig hvorfor mamma alltid har vært så oppgitt over meg og broren min hver gang vi har vært på ferie og alltid må kose på alle mulige hunder og katter. Grøss... Spørsmålet nå var: hvor sjekker man seg for rabies? Hvor får man vaksine? Hvor er jeg sikker på å få en vaksine som virker??? Løsningen ble å kontakte dr. Sanyang, som jeg ble kjent med sist jeg var her og som - takkoglov - er her på ferie. Jeg skrev en litt morsom panikkmelding til han der jeg forklarte situasjonen, og også la til at det er mulig jeg overreagerer, men "better safe than sorry". Jeg kan ikke akkurat si at svaret jeg fikk var veldig beroligende.. "Yeah, you go and get the rabies vaccine. Try the MRC in Bakau tomorrow as they might have it. Also, amoxicillin is not suficcient for cat bites. Get co-amoxiclav (augmentin) 625mg instead."

Floooott. Så det står på planen i morgen. Ellers har Ingeborg lovet å følge med på om jeg plutselig vegrer meg for å dusje, eller på andre måter utøver aggressiv oppførsel.. :) God helg alle!




Vinteren da det var 32 varmegrader

Nå er det snart fire uker siden jeg og Eline satte våre bein på gambisk jord, for min del for første gang! Siden har vi vært i en boble av tid og sted. De to første ukene var det ferie og ?avslapping?. Nå har vi begynt på hverdagen her i solsteiken og det går som smurt. Vi har masse å gjøre, men uansett hvor mye vi prøver å planlegge på forhånd, går ting aldri etter planen. Selv om jeg hadde mange forventninger og var forberedt ut i fra det Eline hadde fortalt, hadde jeg nok aldri virkelig tenkt over hva jeg gikk til.





 

Hele opplevelsen av å komme hit var veldig surrealistisk og jeg bare fulgte med på notene. Med ingen anelse hvor jeg egentlig var fulgte jeg bare Eline. På flyplassen ble vi møtt av Faraba og Ebrima, som kjørte oss hjem til Bijilo. I det vi begynte å finne oss til rette her begynte det å gå opp for meg hvor fantastisk dette er. Å få muligheten til å bo to måneder i Gambia er noe en ikke kan la gå i fra seg. Å se hvordan det gambiske hverdagslivet arter seg er virkelig noe for seg selv. Ettersom Eline kjenner en god del folk fikk jeg fra starten av ta del i hverdagen deres. Det er en fantastisk mulighet til, ikke bare å se, men å oppleve en annen kultur på. Jeg har vært så heldig å få bli kjent med så mange forskjellige mennesker og familier, alle i forskjellige situasjoner. Vi har vært med på å lage afrikansk mat og har lært å spise med hendene! Vi har fått tatt del i en utrolig festlig festival, dog den mest uorganiserte jeg har sett. Selv om folk ikke har mye i form av penger og materielle goder, har de masser av energi og glede! Noe som vises tydelig gjennom musikk og dans. Kan ikke forstå hvordan de klarer å danse til disse rytmene, og ikke mist å holde ut så lenge. Selv om det er mye trist å se og å tenke over, er det så utrolig mye glede. Vi har vært en del på en plass som heter Jungle, et paradis i seg selv. Der har Eline mange venner og kjente spesielt trommegruppa Mama Limbo, som jeg også har blitt kjent med. De er ekstremt talent - og energifulle og de gir så mye til folk rundt seg. Trommespilling står på lista over ting som må læres før hjemreise!

 






 

Nå etter fire uker i varmen føler jeg meg litt sikrere på systemet her. Bittelitt mindre toubab! Taxistrekningene for litt over ei krone har Eline klart å lære meg nå, så jeg ikke skal bli lurt til å ta en towntrip ? som blir mye dyrere og det er jo for turister, ikke oss vel! Vi er blitt kløppere i å handle inn til ukas middager på Serkunda market! En eneste stor kaotisk labyrint av et marked, men vi har vår faste rute; kylling ? krydder ? grønnsaker ? ut! Vi lar oss ikke bli lurt av diverse baobab-kremer og oljer, og andre salgstriks(bortsett fra treapene jeg har kjøpt da). Vi har meldt oss inn på treningssenteret og prøver å være der fire ganger i uka. Vi har til og med vært hos skredderen opp til flere ganger og nå er vi en god del heerlige plagg rikere. Hverdagene fylles altså opp av diverse gjøremål og det meste tar på tiden, men likevel har vært flinke og har kommet i gang med lesingen. Før vi dro var vi klare på at for at dette skulle fungere, måtte vi klare å strukturere hverdagen og å være flinke til å lese. Det at vi er to tror jeg hjelper veldig mye. Vi presser hverandre og er innstilte på å gjøre en innsats hver uke for å nå målene. Den ene vil helst ikke ligge bak den andre i lesingen "Hør på litt musikk du nå, bli så stressa av at du leser hele tiden!". Samarbeidet oss i mellom synes jeg fungerer utrolig godt! Vi ble jo på en måte ordentlig kjent etter at vi kom hit. Jeg er utrolig glad for at vi begge tok sjansen på å gjøre dette, for det har fungert utrolig bra. Vi er enige om det aller meste, og den største krangelen vi har hatt har vært om på hvilken side av knekkebrødet pålegget skal ligge(den krangelen ligger forresten fremdeles og ulmer)! Bare det at vi kan snakke om alle de tingene som frustrerer oss, er veldig godt. Uansett, vi har det utrolig bra og nyter hvert minutt! Selv om jeg frykter at vi kommer hjem med en utrolig stakkarslig form for humor, så klarer vi oss veldig bra!






 



 

Men da skal jeg runde av og gå å legge meg, første natt alene i Bijilo! Eline har dratt ut til Jungle i kveld for å møte folkene der og jeg drar dit i morgen. Ja, dette er altså Ingeborg som skriver, da de fleste sikkert skjønte at Eline ikke snakker om seg selv i tredjeperson. Takk for meg, over og ut! :-)

Statusrapport etter 3 uker i sola

Jada.. Kjempeflink til å oppdatere skal jeg ikke skryte på meg å være. Men i går fikk vi endelig rotet oss til Qcell for å instalere et program på pc?ene som gjør at vi nå har nett i Bijilo. Hurra! Så nå må det vel også skje noen grep her på bloggen.. :)

 

Vi storkoser oss fremdeles! Uka etter festivalen gikk med på mye strandliv, innkjøp av kjolestoff og deretter hyppige besøk til skredder Ndaw for å sørge for at alt går rett for seg, deilige middager med litt forskjellige folk, norsk-mandinka-kurs med gutta i Sanyang, og generell trivsel. Det har også vært ekstremt varmt; vi fikk tilfeldigvis sjekket temperaturen en dag det var litt "kjøligere". Da var det 32 grader? Tror de siste dagene har ligget på 35-37 grader. Jeg skjønner at det ikke er lov å klage, men virkelig? Vi renner bort. Særlig upraktisk er det når strømmen forsvinner, noe den gjør minst en gang daglig. Å sove i 32 grader uten vifte er? Ikke så kult.





Denne uka har vært litt mindre kos og litt mer "tilbake til hverdagen" (sett bort fra en dag på Coco Ocean spa på tirsdag der vi fikk tyrkisk hamam- og ansiktsbehandling?). Vi har meldt oss inn på Elite Fitness, et stort treningssenter. Det er veldig bra og verdt prisen kun for å dusje med varmt vann og ordentlig trykk. Små gleder! Det er ikke fullt så bra de dagene strømmen er borte og man prøver å trene i 34-35 grader? Smelt! Vi har også kommet godt i gang med å lese fag. "Political ecology"-boka har vært med både på stranda og diverse cafeer. Vi har også blitt flinke til å lage middag hjemme ? selv om det er relativt billig å spise på restaurant, blir det fort dyrt i lengden. Dette har medført at vi har blitt godt kjent inne i kaotiske Serekunda Marked. Den første dagen vi dro dit alene og faktisk kom oss helskinnet ut av labyrinten med kylling, søtpoteter, gulrøtter, løk, paprika og diverse krydder var vi relativt stolte av oss selv!!




Kokkelering i Bijilo. Fylt paprika. Hurra!



Nå skal vi straks en tur ut for å møte masse folk og nyte livet. Lover hyppigere oppdateringer fremover. Ingeborg holder bla. på å skrive litt om hennes møte med Gambia, og hva hun tenker etter 3 uker her. God helg alle!

-Eline

Bilder fra Sanyang International Cultural Festival

Torsdag

Åpningsseremoni


Dansende Kankoran



Greit nok på dagtid, men ganske skummelt om kvelden med lite lys og knivdans!

Fredag

Bushwalk til hellige steder utenfor landsbyen


"the elderly women" sang og danset mens de ble kjørt til kvinnenes hellige sted.

Dette viser hvordan små gutter tidligere ble dekket av tepper og ført til den hellige plassen for omskjæring.


Seremoni på omskjæringsplassen.

Lørdag

Mama Limbo opptrådde!!


Ingeborg med Samo og Sir fra Mama Limbo


Vi fikk uniform vi og!



Mama Limbo, ledet av Rasta

Søndag

Festival på stranda



 

-Eline















Les mer i arkivet » April 2013 » Mars 2013 » Februar 2013
hits